Annonse

Statsråd Astrid Nøklebye - Heibergs innledningsforedrag på 3. Nasjonale Forskningskonferanse

Del:

Innledning

• Takk for invitasjonen til å åpne den nasjonale forskningskonferansen om muskelskjeletthelse.

• For en uke siden kunne vi lese en blogg på forskning.no med tittelen ”Plager flest, koster mest”. Forfatteren var John-Anker Zwart, forskningsleder ved Klinikk for kirurgi og nevrofag, ved Oslo universitetssykehus og leder av FORMI. 

• Innlegget gir en treffende beskrivelse av noen av paradoksene innen muskelskjeletthelse. 

• Vi trenger mer oppmerksomhet, mer kunnskap og bedre behandlingstilbud til pasienter med muskel- og skjelettplager. 

• Derfor er disse to dagene viktig. 

Plager flest, koster mest 

• De fleste vil i løpet av livet ha sykdommer eller plager knyttet til muskel- og skjelett. Rundt 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge oppgir at de har langvarig smerte.

• Muskel- og skjelettsykdommer er den vanligste årsaken til sykefravær og utføretrygd. 

• Målt i utbredelse og kostnad er muskel- og skjelettplager vårt største helseproblem. Årlig kostnad er beregnet til 73 mill. kroner i året.

• Samlet sett er disse sykdommene og plagene den diagnosegruppen som plager flest og koster mest, selv om de fleste tilstandene ikke fører til dødelighet. Det er sykdommer vi lever med, men som reduserer livskvalitet og livsutfoldelse. 

• Muskel- og skjelettsykdommer og plager er mest vanlig hos de midt i livet og eldre, mer vanlig hos kvinner og hos personer med lav sosioøkonomisk status.

• Ifølge Global Burden of Disease-undersøkelsen, en verdensomspennende studie av sykdomsbyrde, er ryggsmerter den ledende årsaken til leveår med nedsatt funksjon i Norge. Nakkesmerter og andre muskel- og skjelettsykdommer og plager er også rangert høyt. 

• Dette tilsier at vi må rette oppmerksomheten mot sykdomsgruppene. Ikke bare med disse to dagene, men også i et lenger perspektiv. 

• Jeg vil i det videre si litt om hvilke prioriteringer vi gjør i Helse- og omsorgsdepartementet. 

1. Er forskningen nyttig og nyttiggjøres den i tjenesten?

• Jeg har lyst til å dele noen refleksjoner om nytte-aspektet ved forskningen. Og om vi er flinke nok til å prioritere forskning som bidrar til å lukke identifiserte kunnskapsgap og den forskningen vi tror vil gi størst nytte i tjenesten, for pasienten. 

• Forskningen som Helse- og omsorgsdepartementet finansierer skal gi kunnskap som skal brukes til at pasientbehandlingen blir bedre. 

• Vi ønsker at ny kunnskap skal være nyttig og nyttiggjort. 

• Ta for eksempel muskelskjelett. 

• Ser vi nærmere på sykdomsbyrden i Norge ligger som nevnt muskelskjelettsykdommer og -plager høyt. 

• Ser vi nærmere på hvilke helsekategorier som mottar mest forskningsmidler, ligger muskelskjelett relativt lavt. 

• Dette er et av paradoksene som også John-Anker Zwart omtaler i sitt blogginnlegg. 

• Det gir oss et grunnlag for å diskutere om vi må etablere nye virkemidler som sikrer at deler av forskningen i enda større grad rettes inn mot pasientens, tjenestens, samfunnets og beslutningstakernes behov. 

• Nytte-aspektet ved forskningen er løftet over lengre tid, i flere sammenhenger og gjennom ulike virkemidler. 

• Det finnes gode eksempler på forskning som har endret praksis. 

• Likevel mangler en systematikk i overgangen fra identifiserte behov til oppstart av et forskningsprosjekt. Og fra et forskningsprosjekt er ferdig til resultatene tas i bruk i tjenesten. 

• Vi ser derfor nærmere på mulighetene for at deler av forskningsmidlene i større grad rettes inn mot behov identifisert i tjenesten, av pasienten, beslutningstakere, eller andre sentrale interessenter. 

• Formålet er i større grad å rette forskningen inn mot identifiserte og prioriterte behov. Forskning som kan bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget i tjenesten. 

• I et prioriteringsperspektiv vil en slik dreining ha en fordelingspolitisk begrunnelse ved at det tildeles midler til forskning som kan gi kunnskap om problemstillinger som ellers ikke nødvendigvis belyses, men som er nyttig for pasienten og tjenesten. 

• Videre vil det kunne ha en demokratiserende virkning ved at flere - ikke minst sluttbrukeren av forskningen, pasienten -  trekkes med i arbeidet med å sette forskningsagendaen og påvirke hva fellesskapets ressurser skal brukes til.

• Befolkningen i Norge har tillit til forskningen, det kommer blant annet til syne ved at mange pasienter ønsker å delta i kliniske studier. 

• Økt involvering av sluttbrukerne av forskningen i identifisering, prioritering og i medvirkning i gjennomføringen av forskningsprosjekter vil ikke bare bidra til å styrke tilliten, det vil også bidra til at forskningen blir mer nyttig og at vi bruker forskningsmidlene til forskning som nyttiggjøres i pasientbehandlingen. 

2. Satser på kunnskap

• Zwart sier i sitt blogginnlegg at fagmiljøene er spredt og at det som skjer av forskning er svakt samkjørt. 

• Men, som Zwart også påpeker, ser vi endringer i retning av større grad av samarbeid og nettverksdannelser. 

• Vi tror sterke forskningsnettverk er en suksessfaktor. Samarbeid om infrastruktur og støttefunksjoner er ressursbesparende og kan bidra til å heve kompetansen i mindre forskningsmiljøer. 

• Feltet har også flere fortrinn. Det finnes sterke forskningsmiljøer innen ulike deler av feltet. Det er etablert medisinske kvalitetsregistre. Det gir gode muligheter for pasientnær forskning om både effekten av og kvalitet på behandlingstilbudene der veien er kort mellom ny kunnskap og endring av praksis. 

• I 2012 etablerte Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning en forskningssatsning på muskelskjeletthelse, som et av seks slike satsninger. Formålet er samarbeid og kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøene. 

• Det som skjer i satsningen er meget bra. Ved at dere initierer forskning på områder som har vært forsket lite på, bidrar dere til å dekke kunnskapshull. 

• I statsbudsjettet har regjeringen videreført en økning av tilskuddet til forskning i sykehusene på 100 mill. kroner. Midlene er øremerket klinisk forskning innen syv prioriterte områder, hvorav ett er muskelskjeletthelse. I utlysningen er det lagt vekt på at nytteperspektivet skal vurderes i tillegg til kvalitet på forskningsprosjektene,  at brukermedvirkning skal ivaretas og at prosjektene skal gjennomføres med deltakelse fra minst 3 helseregioner.  Dette er viktige virkemidler som kan bidra til at denne forskningen både har høy kvalitet, nytte og raskt kan nyttiggjøres i tjenesten.

• Langtidsplan for forskning og høyere utdanning foreslår det blant annet 400 mill. kroner til forskningsinfrastruktur. Det er midler som også kan komme dette fagområdet til gode. 

• I tillegg er det viktig at forskningsmiljøene også konkurrerer  om både nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Flere av helseprogrammene i Norges forskningsråd tildeler midler til muskelskjeletthelse, blant andre stamcelleprogrammet, program for klinisk forskning og helse- og omsorgstjenesteprogrammet. 

• Jeg ser at den nasjonale forskningssatsningen på muskelskjeletthelse også arbeider for å knytte sammen primærhelsetjenesten og forskningsmiljøene på sykehusene, universitetene og høgskolene. 

• Det tror jeg er en riktig vei å gå. 

• Vi vet i dag at kunnskapsgrunnlaget om de kommunale helse- og omsorgstjenestene er svakt. Derfor har vi i budsjettet for 2015 foreslått å etablere et kommunalt helse- og omsorgsregister - KHOR . 

• Med dette følger vi opp et av tiltakene i den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21, som regjeringen mottok i juni d.å. 

• KHOR vil kunne gi oss viktige data for forskning,  kvalitetsutvikling, helseovervåkning og beredskap.  

• Det er flere grupper som bidrar inn i forskning i primærhelsetjenesten. Fysioterapeutenes fond til etter- og videreutdanning har en stor satsing gjennom Fysioprim som bidrar til praksisnær forskning i primærhelsetjenesten. Kiropraktorene har også et tilsvarende fond og har i tillegg fått midler over statsbudsjettet i noen år for å stimulere til forskning. Dette har bidratt til at et felt som har vært særlig forskningssvakt har begynt å blomstre. De allmennmedisinske forskningsenhetene knyttet til universitetene i  Oslo, Bergen Trondheim og Tromsø driver alle praksisnær forskning knyttet til den kommunale helse- og omsorgstjenesten også relatert til muskel- og skjelettlidelser. 

• I tillegg har pasientforeningene bidratt til å sette søkelys på behov for mer kunnskap.

• Et nærmere samvirke mellom primærhelsetjenesten og forskningsmiljøene vil kunne gi et betydelig løft. 

3. Ruste tjenesten til å møte pasientens behov

• Vi har en ambisjon om å skape pasientens helsetjeneste. Det betyr en bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten er en likeverdig samarbeidspartner som tar ansvar og har kontroll.

• Sett fra pasientens ståsted: Ingen beslutninger om meg, uten meg. Det gjelder den enkelte pasient og det gjelder overordnet – når vi utformer tjenestene.

Spesialisthelsetjenesten

• I statsbudsjettet har vi foreslått 20 mill kroner til styrking og utvikling av tjenestetilbudet til pasienter med langvarige smerte- og/eller  utmattelsestilstander der årsaken til tilstanden er ukjent.

• Dette er pasienter med alvorlige og langvarige plager. Som har behov for hjelp som krever store ressurser, og som opplever å få lite hjelp. Disse pasientene har på lik linje med alle andre pasienter krav på medisinsk bistand. 

• Den faktiske fordelingen av ressurser i somatisk spesialisthelsetjeneste viser at det går flest ressurser til sykdommer i skjellett, muskelvev og bindevev.  Rundt 18 prosent av ressursene i spesialisthelsetjenesten kan knyttes til behandlinger i denne diagnosegruppen. Framskrivninger viser at befolkningsveksten og aldringen  i årene framover vil medføre en betydelig økning i antallet som har slike lidelser hvis man fortsetter dagens utrednings- og behandlingsregime. 

• En utfordring i dag er organspesialiseringen i sykehus. Denne rammer særlig pasienter med uklare symptomer som ofte blir henvist til en rekke ulike polikliniske utredninger. Ventetiden til hver av disse er ofte  flere måneder. Et utredningsforløp for disse pasientene kan dermed strekke seg over år. I tillegg til de belastninger dette utgjør for den enkelte pasient og dens pårørende, er dette både kostbart for sykehusene, og faren for at pasientene utvikler en kronisk tilstand hvor utfallet kan være uføretrygd er stor.

• Det er foreslått en styrking og utvikling av tjenestetilbudet til disse pasientene slik at de får et enklere møte med helsetjenestene enn det de har i dag.  20 mill. kroner skal brukes til pilotprosjekt for utvikling og drift av tverrfaglige poliklinikker/diagnosesentre  i spesialisthelsetjenesten for pasienter med relativt likeartede symptomer som langvarige smerte- og/eller  utmattelsestilstander. Prosjektet skal evalueres. Evalueringen vil deretter danne grunnlag for ev. forslag til en videre satsing på landsbasis.

Primærhelsetjenesten

• Regjeringen ser behov for en samlet gjennomgang av tjenestene i primærhelsetjenesten. Derfor vil vi legge frem en stortingsmelding til våren. 

• Primærheletjenesten ble bygd opp i en tid hvor bekjempelse av smittsomme sykdommer stod sentralt og hvor liggetid i sykehus/institusjon var lang. I dag er hovedutfordringene ikke-smittsomme sykdommer som kols, diabetes, kreft, hjerte-kar og muskelskjelett, psykiske lidelser, rusproblemer og kognitiv svikt.

• Vi mener at primærhelsetjenesten må innrettes annerledes enn i dag for å møte pasientenes behov og realiseres samhandlingsreformens intensjoner. 

• Tjenestene oppleves i dag tildels fragmenterte, for lite tverrfaglige og tilgjengeligheten og kompetansen må bli bedre. 

• Mange land arbeider i mye større grad tverrfaglig og teambasert rundt fastlegens praksis enn vi gjør i Norge. Når det gjelder muskel- skjelettlidelser har enkelte fastleger knyttet til seg fysioterapeuter/manuellterapeuter og kiropraktorer for å kunne utnytte hverandres fagkompetanse bedre til det beste for pasientene. Jeg håper vi kan se mer av dette. 

• Regjeringen tar sikte på å legge frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.  Denne vil ha hovedfokus rettet mot kommunene. En målsetting med denne  er å bedre tilgjengeligheten til tjenestene.   

 

Avslutning

Jeg synes det er mange tegn i tiden som er lovende for muskel- og skjeletthelse. 

Nå må vi sammen bidra til å opprettholde momentum og bygge videre på det som vi har satt i gang. 

Lykke til med konferansen!